Innledning
I denne oppgaven tar vi for oss problemstillingen ”I hvor stor grad fremmer fysisk aktivitet i skolen læring?” Mange på gruppa har et ønske om å jobbe i skole etter endt utdanning, og ser derfor denne problemstillingen som svært relevant da det statig diskuteres om fysisk aktivitet burde få større plass i skolehverdagen. Vi tror at denne oppgaven vil gi oss en grei tilnærming til læreplanene, som vi ser på som en nyttig forberedelse mot å jobbe i skole der læreplaner er en viktig veileder for lærere. Samtidig vil vi kunne få nye tanker og holdninger rundt dette temaet som også er bra for videre praksis. Vi har noen deltakere i gruppa som tidligere har studert idrettsfag, som ser en mulighet til å bruke dette årsstudiet i pedagogikk for å bli kroppsøvingslærer eller noe lignende. Dette er derfor en problemstilling som er relevant og interessant for alle på gruppa.
Det finnes skoler i Norge som har utvidet sin bruk av fysisk aktivitet, og vi ønsker derfor å se på om det finnes noen forskjeller mellom disse skolene og de ”tradisjonelle” skolene der de kun har 2 til 4 timer med gym i uka. Da tenker vi hovedsakelig på forskjeller som har noe med læringsmiljøet å gjøre, som igjen kan fremme læring. For å kunne svare på problemstillingen har vi delt oppgaven i fire hovedkapitler i tillegg til innledning og konklusjon. I det første kapittelet gjør vi rede for de to mest sentrale begrepene i denne oppgaven, nemlig ”fysisk aktivitet” og ”læring”. Så vil vi i det neste kapittelet ta for oss hva forskjellige reformer og stortingsmeldinger har å si om fysisk aktivitet i skolen, og deretter se på hvilke tiltak som er gjort på området og hvilke resultater dette har gitt. Vi har også sett på hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø. I det tredje kapittelet ser vi videre på noen hvordan motorikk, motivasjon, trivsel, og angst kan påvirke læringsmiljøet. Til slutt har vi i kapittel fire diskutert og satt de forskjellige påstandene opp mot hverandre.
For å finne sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring har vi sett på hvilke bivirkninger fysisk aktivitet kan gi. Deretter har vi sett videre på hva disse bivirkningene har å si for læringsmiljøet. Mesteparten av fagstoffet har vi funnet sammen. Biblioteket har vært mye brukt, men vi har også brukt artikler og undersøkelser fra internett.
1.0 Hva er fysisk aktivitet og læring?
I dette kapittelet ønsker vi å se litt nærmere på begrepene ”fysisk aktivitet” og ”læring”, og hvordan disse begrepene kan sees i sammenheng med hverandre.
1.1 Hva er fysisk aktivitet?
Fysisk aktivitet kan være all kroppslig aktivitet, men en definisjon på fysisk aktivitet er: Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskelatur som resulterer i bruk av energi. (Sigmundsson og Ingebrigtsen, 2006). Vi kan egentlig si at all aktivitet som krever at kroppen skaper energi er gunstig. Da for kroppen produsert energi samtidig som den får i gang en forbrenning av mat og andre næringsstoffer som kroppen har blitt tilført. Fysisk aktivitet er noe som både dirkete og indirekte fremmer elevenes læringsevne på skolen. Hvis du er fysisk aktiv vil kroppen få et bedre immunforsvar som vil gjør det vanskeligere for sykdommer sette seg i kroppen (Gjerset, Haugen og Holmstad, 2000). Dette vil føre til at eleven i mindre grad trenger å være borte fra skolen på grunn av sykdom og dermed vil det ikke gå utover undervisning til eleven.
I de senere årene har helse blitt et viktigere tema hos folk flest, mange er opptatt av at helsa skal være så bra som mulig og for å kunne ha ei helse som er bra er det veldig viktig med fysisk aktivitet. Helse kan defineres som ”Helse er ikke bare fravær av sykdom og skader, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære” (Gjerset, Haugen og Holmstad, 2000: s38 ). Som nevnt ovenfor er fysisk aktivitet veldig gunstig med tanke på forebygging av sykdommer og andre helseplager som kreft, hjerte og karsykdommer og ryggbesvær. Fysisk aktivitet er også gunstig med tanke på psykiske lidelser, f eks stress. Dette kommer vi nærmere inn på senere i kapittelet. Siden helse er en så viktig faktor for trivsel er det også veldig viktig for læring hos elever. God helse gir bedre selvtillit og motivasjon samtidig som det gir økt arbeidslyst. (Gjerset, Haugen og Holmstad, 2000) På bakgrunn av dette kan vi tyde at fysisk aktivitet er hensiktsmessig med tanke på læringen hos elever i skolen.
I de senere årene har det kommet et program som kalles FYSAK. Det prøver å bygge modeller for systematisk bruk av fysisk aktivitet i forebyggende og helsefremmede arbeid. Dette er et system som er bygd opp rundt kommunehelsetjenesten og du finner dem i de fleste kommuner. FYSAK gir deg råd og hjelp om trening, slik at det blir lettere å komme i gang selv. Det har også kommet en bestemmelse om fysisk aktivitet i skolen. Alle elever skal ha 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ved siden av gym. Dette er et prosjekt som skal fremme elevenes helse og bedre læringsmiljøet. Det gir elevene muligheten til å få være i fysisk aktivitet og det er gunstig både for motivasjon og ikke minst det å få brukt energi, slik at det bli lettere å sitte inne å jobbe etterpå. ( http://www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet/skole/)
Forskning viser at gutter er jevnt over flinkere til å være i fysisk aktivitet enn jenter. Denne undersøkelsen viser at det er 73 prosent av de spurte guttene som var aktiv med idrett i 2 timer eller mer i uken, mens det hos jentene var 60 prosent som svarte at de drev med idrett i 2 timer eller mer i uka.(Gjerset, Haugen og Holmstad, 2001). Dette kan også gjenspeiles i gymnastikktimene på skolen, der det ofte er flere jenter som ikke er med enn gutter. Selv om det er færre jenter enn gutter som driver idrett, er det ikke slik at gutter er mer mottakelig for læring, men det kan være et tankekors ovenfor jenters helse.
Det å drive regelmessig fysisk aktivitet gir kroppen bedre forutsetninger for læring. Grunnen til dette er fordi fysisk aktivitet øker overskuddet og du får bedre arbeidskapasitet. Dette er to faktorer som er vesentlig for at en elev skal kunne lære mest mulig på skolen. Det å være opplagt i timene er viktig for å klare å konsentrere seg og for å ha fokuset rettet mot det som læreren underviser i. Samtidig vil det å øke arbeidskapasiteten gi bedre muligheter for eleven. Han eller hun rekker da å få med seg en større mengde pensum, og hvis eleven klarer å holde konsentrasjonen oppe vil dette være kunnskap som setter seg i hjernen. Andre faktorer som er med på å bedre læringsevnen hos elever er stressfaktorer. Det at elevene klarer å mestre stress er gunstig for et maksimalt læringsutbytte. Elevene blir satt i situasjoner der det kan virke stressende, for eksempel prøver, tentamener og eksamener. Hvis eleven er flink til å holde seg i fysisk god form vil evnen til å mestre stress bedres. Det er dokumentert at fysisk aktivitet bedrer evnen til å mestre nettopp stress. (Loland, 2000). Søvn er en faktor som er viktig for flere av de punktene som er nevnt ovenfor, både overskudd, konsentrasjon og stress kan direkte kobles mot søvnproblemer. Derfor er det viktig for en elev at han eller hun får nok søvn. Fysisk aktivitet er med på å gi deg bedre søvn, det er lettere å sovne godt når kroppen har vært i fysisk aktivitet.
1.2 Begrepet ”læring”
I dette delkapittelet tar vi for oss begrepet ”læring”, hva det er, og hvorfor vi har valgt å bruke dette begrepet i problemstillingen. ”Læring” er et veldig vanlig ord som er mye brukt, og kanskje tenker vi ikke så mye mer over det enn at det er kunnskap vi tar til oss. Men det ligger så mye mer i dette begrepet.
Selve definisjonen på begrepet ”læring” kan defineres på mange forskjellige måter. Men i boka til Gunn Imsen ”Elevens verden”, er det to konkrete definisjoner hun har hentet fra andre bøker. Den første er ”Læring er en relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring”(Imsen, 2005: 168, her sitert etter Hilgard og Atkinson, 1967). Den andre er ”Læring omfatter alle forandringer i menneskets personlighetsliv som ikke direkte eller indirekte kan føres tilbake til visse arvelig bestemte faktorer (Imsen, 2005: 168, her sitert etter Harbo og Myhre, 1963, som siterer etter Enerstvedt, 1986). Disse definisjonene er veldig nøye med å få fram at årsaken til atferdsendringen eller personlighetsendringen er enten trening eller rett og slett erfaring, og kanskje ikke arvelige faktorer eller midlertidige tilstander som f. eks rusmidler som mange kanskje ville trodd.(Imsen, 2005). Men hvis vi forklarer disse definisjonene litt nærmere oppfatter vi dem som litt ulike. Den første vi nevnte går på erfaring. At vi tar til oss kunnskap gjennom erfaring. Den andre definisjonen vi har valgt å ta med, går litt på det samme, men den er ikke fullt så konkret. Den sier at alle forandringer i et menneskes liv, er læring. Så kan vi se litt på åssen læringsteori disse definisjonene baseres på. Og det må først og fremst være konstruktivistisk læringsteori. Den som lærer tar med seg egen erfaring for å lære mer, det er først og fremst individet som konstruerer kunnskap og det legges til rette for aktvitet, samspill med ting og mennesker.(Imsen, 2005). En annen måte å forklare «læring» på kan være ”Atferd som endres. For at læring skal ha funnet sted, må adferdsforandringen holde seg over tid. Det betyr at den nye atferd er forholdsvis varig”. (Brunvand og Gundersen, 1986). Her går de mer inn på adferdsforandring og hva det vil si i forhold til læring.
Grunnen til at vi bruker begrepet ”læring” i problemstillingen er først og fremst fordi det er et konkret begrep som veldig tydelig sier hva vi vil finne ut. I tillegg er det interessant å se hva en elev trenger for å ta til seg kunnskap på best mulig måte. Hvis vi tar med oss kunnskapen vi vet om hva læring er for å finne ut hvordan fysisk aktivitet, som vi har lagt vekt på i denne oppgava, påvirker elevenes læring, er det interessant. Hva trengs egentlig for å lære? Her kan det være mange faktorer som spiller inn. Men i lærerplanverket for den ti årige grunnskolen (L97), står det ”Fysisk aktivitet er en viktig føresetnad for den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga til barn og unge” Og det blir stadig mer påkrevd at skolen skal legge til rette for et allsidig tilbud i fysisk aktivitet som en del av skolehverdagen på tvers av alle fag. (Grindberg og Jagtøien, 1999). Og dette har ikke blitt forandret i forbindelse med det nye kunnskapsløftet av 2006.(kilde).
Lærerplanverket og kunnskapsløftet har de siste årene vært opptatt av barns skolehverdag, og på hvilken måte den skal legges opp i forhold til at elevene skal ha mulighet til å lære på best mulig måte. Hvis vi f. eks tar for oss småskoletrinnet som er det første barn opplever i sin skolegang. Der er L97 og kunnskapsløftet av 2006 opptatt av at lek skal dominere, noe som stiller krav til både det fysiske miljøet og til organiseringa av skoledagen. Poenget med dette, er at det skal inspirere til allsidig bevegelse, som igjen kan være en inspirasjonsfaktor til læring. I L97 står det under ”Hovudmoment for 1.-4. klasse”, at en skal bruke bevegelse som arbeidsmåte i både norsk, matematikk, samfunnsfag og natur- og miljøfag.(Grindberg og Jagtøien, 1999 ). Dette er også videreført til kunnskapsløftet av 2006. Dette går mye på allsidighet. Tverrfaglighet kan være en faktor som er med på og ”lette trykket” på elevene. Hvis vi tar for oss et eksempel. Eleven kommer på skolen til en helt vanlig matematikktime for endte gang, og er kanskje ikke er så motivert. Men denne dagen får han eller hun vite at de skal kombinere kroppsøving og matematikk. Når eleven får denne beskjeden vil han eller hun mest sannsynlig få en helt ny inspirasjon til å lære matematikk, og blir kanskje veldig ivrig med en gang. Å kombinere fag på denne måten innimellom, kan være en faktor som gir elevene lyst til å lære. Det er viktig at skolehverdagene til elevene ikke er helt like. Og grunnen til det blir som vi har diskutert i dette avsnittet. Ut fra det vi har funnet ut mener vi at fysisk aktivitet er en motivasjonsfaktor for læring. Og da tenker vi ikke bare på kroppsøvingstimene, men også lek i friminutt, tverrfaglighet som vi nevnte ovenfor osv. Å bruke fysikken elevene har, tror vi kan gi dem ro, glede og motivasjon, noe som er et veldig bra utgangspunkt for at elevene skal lære.
Vi har funnet en rapport på utdanningsdirektoratet.no om hvordan den fysiske aktiviteten i skolen kan utvikles. Gruppen som har utarbeidet denne rapporten består av kjente idrettsnavn, og de mener at fysisk aktivitet fører til bedre helse, mer læring og økt trivsel. I denne rapporten legges det vekt på at fysisk aktivitet skal være en del av en utvidet skoledag og at det kun skal kunne utføres av kvalifisert personale. Grunnen til at vi nevner denne rapporten er at det som står der understreker mye av det vi selv mener og har kommet fram til, og mener på grunnlag av det at rapporten er god for oss i denne oppgava. ( http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/mer-fysisk-aktivitet-i-skolen.html?id=574137 )
2.0 Skolen og fysisk aktivitet
I dette kapittelet tar vi for oss hva reformer og undersøkelser sier om fysisk aktivitet i skolen, og hva som er viktig for skole- og læringsmiljø.
2.1 Reformene om fysisk aktivitet i skolen:
Myndighetene kommer hele tiden med nye retningslinjer som skal utvikle skolen. For å få fram nye tanker og ideer om hvordan en skole skal fungere trenger man en læreplan som er et viktig styringsinstrument for at skolen skal bevege seg i riktig retning. I dette Kap. skal vi ta for oss hva L 97 og kunnskapsløftet (L06) sier om fysisk aktivitet i skolen, og hva dette har å si for læring. Vi ønsker også å se litt på hvordan man kan integrere bevegelse inn i alle fag.
Et tema som blir ytret i L97 er ønske om å bruke mer kroppslig bevegelse i alle fag, som norsk, engelsk og mattematikk for å hovedsakelig fremme barnas fysiske helse men også læring. Noe som passer godt overens med Stortingsmelding 30 for kultur og læring, som sier at skolen burde tilrettelegge slik at barna får beveget seg aktivt også de dagene de ikke har kroppsøving.( Tjomseland og Wold, kroppsøving nr 6. 2007)
Stortingsmelding 49 bygger videre på dette emnet og skriver at nasjonal satsing på uteaktivitet er veldig viktig. Derfor bør skolens uteområde være utformet slik at det inviterer til bevegelse og uteaktivitet, altså, skolegården skal være morsom å bevege seg i. (Braute, kroppsøving 3, 2007) I læreplanen finnes en egen del som tar for seg målene i hvert enkelt fag. Den sier ikke så mye om fysisk aktivitet i direkte sammenheng mot læring, men at det skaper mestringsglede, motivasjon, trivsel og et godt skolemiljø. (Brattenborg, og Engebretsen, Innføring i kroppsøvingsdidaktikk, 2007) Så hva utgjør trivsel og skolemiljø videre for læring? Dette skal vi se nærmere på senere i oppgaven.
Kunnskapsløftet (L06) bygger mye på de samme tankene om at fysisk aktivitet er svært viktig, men her ligger fokuset hovedsakelig på fysisk helse og vektproblemer bland barn. I læringsplakaten 2006 står det at skolen skal ”sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring - fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring.” (Tjomseland og Wold, 2007: 1) Som en fortsettelse på L97,s ide om tverrfaglig samarbeid mellom kroppsøving og teoretiske fag har kunnskapsløftet nå fastsatt at skrive, lese og regneøvelser bevisst skal integreres inn i kroppsøvingstimene.(Brattenborg og Engebretsen, 2007).
2.2 Undersøkelser knyttet til fysisk aktivitet og læring.
Skole og oppdragelse er hovedsakelig bygget på ideologi. Det vil si at mye som foregår i skolen bygger på fornuft og tanker, og lite på vitenskap. For å få kunnskap om hva som fremmer læring er det derfor nødvendig at man eksperimenterer seg fram til svar, for eksempel med hjelp av spørreundersøkelser. For å finne ut i hvor stor grad fysisk aktivitet i skolen har å si for læring har vi sett på noen skoler som har et utvidet aktivt skolemiljø for å se om kroppslig aktivitet gir resultater på andre områder enn helse.
I tidsskriften” kroppsøving” har vi funnet teksten ” Utvidet fysisk aktivitet ved Lø barneskole”. Lø skole er med i HEFRES, som er et nettverk for helsefremmende skoler i ca 40 land. Slike skoler er hovedsakelig ment til å fremme ansattes og elevers helse ved å være mer fysisk aktive i hverdagen, men også for å skape trivsel. I undersøkelser fra Skoleporten.no ser vi at Lø skole skårer høyt på elevenes egenvurdering av skoletrivsel. (Tjomseland og Wold 2007) I en undersøkelse gjort av sosial- og helsedirektoratet ble ca 300 skoler med i et prosjekt, der elevene fikk skolemat og minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag. Begrunnelsen for dette var for å fremme barns helsetilstand. I prosjektets veiledningshefte ” Fysisk aktivitet og måltider i skolen” fra helse- og omsorgsdepartementet står det at det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir positive effekter på elevens konsentrasjon og læringsutbytte. Tv programmet ”PULS” på NRK har tatt for seg dette prosjektet og sier at ”De positive effektene av økt aktivitet er slående”( Higraff og Holthe, NRK, 2010) Prosjektansvarlig Anita Aadland hevder at det er ikke bare helsen til barna som har blitt bedre, men at læringsmiljøet også er bedret og at det er mindre mobbing enn før (Higraff og Holthe, NRK, 2010). Lærerne på Holte skole utenfor Kristiansand sier seg enige i dette og at det er blitt roligere i timene etter at de ble mer fysisk aktive(aftenposten), mens rektoren på en annen skole i det samme prosjektet også kan bekrefter at elevene er roligere og at de konsentrerer seg bedre.(Higraff og Holthe, NRK, 2010). Det er mange positive påstander fra de deltagende skolene om hvordan prosjektet påvirker skolehverdagen, men vi lurer på hvor dokumentert dette faktisk er. Vi kan ikke se noen henvisninger til forskning eller andre linker som viser til at dette er riktige opplysninger. Er påstanden kun bygget på synsing eller finnes det vitenskap om dette? Etter prosjektet er det mange av deltagerne som vitner til at fysisk aktivitet er bra for læringsmiljøet, men hvordan kan man egentlig bevise at et læringsmiljø har bedret seg, og på hvilken måte kan fysisk aktivitet bedre læringsmiljøet? Dette er noe som må diskuteres, og vi kommer nærmere inn på det senere i kapitel 5.
2.3 Skole- læringsmiljø
For at læring skal finne sted er det viktig med et godt læringsmiljø. Det finnes flere faktorer som kan påvirke dette. Først har vi det fysiske læringsmiljøet, altså hvordan klasserommet ser ut, hva slags resurser som finnes, og lignende. En annen faktor går på det sosiale miljøet, hvordan barnegruppa går overens og om dem føler seg trygge i gruppa. Den tredje faktoren går ut på det psykologiske. Der det handler om barnas selvtillit forhold til egen mestring, og å ha tillit til pedagogen.( Jensen og Osnes, 2009)
Hvis vi tenker på fysisk rom kan vi for eksempel se for oss en skolegård og hvordan den er bygget opp og at det skal være morsomt å bevege seg i skolegården. Et eksempel på den andre faktoren, hvordan man bygger et sosialt miljø, kan vi se på det voksne arbeidslivet, der det snakkes varmt om ”teambuilding”, hvor de ansatte møtes uformelt på for eksempel en fotballturnering. Slik blir de bedre kjent med hverandre som gjør at man kan få et bedre arbeidsmiljø. På samme måte tror vi fysisk aktivitet i skolen kan bidra til et bedre læringsmiljø. Når det gjelder den tredje faktoren om selvtillit og mestring kan man for eksempel se for seg at en elev som gjør det dårlig i teoretiske fag vil få større sjanse til å bedre selvbildet av å ha muligheten til å kunne mestre noe gjennom kroppslig aktivitet. Hvis pedagogen klarer å skape sosial og individuell trygghet gjennom fysisk aktivitet, tror vi at man har et godt utgangspunkt for at elevene lærer bedre i teoretiske fag.
3.0 Motorikk, motivasjon og angst i forhold til fysisk aktivitet
I kapittel fire tar vi for oss hva motorikk er, og hva det kan ha å si for læring. Vi skal også se på hvorfor motivasjon er viktig i forhold til dette temaet og hvilke konsekvenser bevegelsesangst kan forårsake blant noen elever.
3.1 Motorikk
Det er viktig med god motorikk når en elev skal gjennom en læringsprosess. Jo bedre motorikk et menneske har, jo mer mottakelig for læring er vi. Selve definisjonen på hva motorikk er, kan sies på mange forskjellige måter. I boka ”Idrettspedagogikk(1986)” defineres det hvordan motorikk ses i sammenheng med idrett. ”Relativt varig forandring av bevegelsesatferden som følge av erfaring”. I en annen bok ”Barn i bevegelse(1986)” har de hentet flere definisjoner ut fra andre bøker. Den ene er ”Motorikk er samspill mellom nerve og muskel” (Dal-Frederiksen, 1983). Den andre er ”Motorikk er å gjøre og å praktisere. All synlig atferd er motorikk”(Røhrmark Lohne, foredrag Dronning Mauds Minne 28.09.89). Den siste definisjonen de drar fram i ”Barn og bevegelse” er ”Motorikk er bevegelsesevne” (Jagtøien, 1996). Alle definisjonene går på at motorikk er evnen til å bevege seg, i tillegg til atferdsendringer. Motorikk påvirker hodet, følelser og kroppen. (Kårhus, 2000) Og her kommer vi innpå kognitiv læringsteori. ”Learning by doing” er et kjent sitat fra John Dewey, som hadde et kognitivt perspektiv på læring. Et barn med god motorikk vil ha lettere for å bevege seg, Og gjennom bevegelse kan man lære noe nytt, altså man lærer gjennom erfaringer man gjør med hjelp fra kroppen. ( Imsen, 2005) På grunnlag av dette kan vi se at motorikk kan ha virkning på læring.
Motorikkbegrepet kan deles i to grener, grovmotorikk og finmotorikk. Grovmotorikk er en samlebetegnelse på store bevegelser vi gjør, som inngår når man lærer å rulle rundt, sitte, krabbe, stå, gå, løpe osv. Finmotorikk er mer fine og begrensede bevegelser som vi trenger når vi skal ta tak i noe, sy, skrive, og andre presisjonskrevende handlinger. (Grindberg og Jagtøien, 1999).
Det viser seg at for veldig mange, kan svak motorikk ha negativ betydning for lese- og skriveinnlæring. Men på hvilken måte kan dette være tilfelle? I boka ”Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen” er det et eksempel om akkurat dette. Når barn er i mye allsidig aktivitet, modnes hjernen. Hjernen blir blant annet i stand til å se forskjell på høyre og venstre, som er av avgjørende betydning når man skal se forskjell på bokstavene b og d, og tallene 13 og 31. Motorikken er avhengig av at sansene våre er velutviklet. Og sansene utvikles når kroppen er i aktivitet (Kibsgaard, 2008)
Ingegerd Ericsson har skrevet en bok som omhandler sammenhengen mellom motorikk, motorisk trening og innlæring, med særlig fokus på konsentrasjon og motoriske vanskeligheter. Boka ser blant annet på i hvilken grad motorisk trening kan medføre læringseffekter på andre områder enn det motoriske. Hele boka baseres blant annet på ”MUGI prosjektet” der leseren skal få forståelse for bevegelsenes betydning for motorikken, konsentrasjonsevnen og skoleprestasjoner. Etter en del undersøkelser og analyser fant Ericsson i stor grad ut at motorikken og andre deldimensjoner i skoleprestasjonen i matematikk og svensk, forbedret seg gjennom fysisk aktivitet og ekstra motorisk trening i skolen. I boka pekes det også på at motorisk trening er bra for barn med konsentrasjonsvansker. ( http://www.idrottsforum.org/reviews/items/mostho_ericsson.html )
3.2 Motivasjon og trivsel for læring
Tidligere i oppgaven har vi sett at det står i læreplanen at fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Ved hjelp av HEMIL- rapporten fra 2009 (rapport 4), kan vi se at satsingen på mer fysisk aktivitet og gode skolemåltider har positiv innvirkning på elevenes skoleprestasjoner. Det viser seg at de elevene med god helse, og de som drev med fysisk aktivitet også utenfor skolen, viste positiv utvikling på trivsel ved skolen. Og de som hadde god trivsel, følte også mer motivasjon. Derfor ser vi det relevant, i forhold tilproblemstillingen, å si hva motivasjon har å si for læringsutbytte til elevene.
Motivasjon er viktig for at barn skal ha en læringsprosess. Barn er selvmotiverte helt fra begynnelsen, hvor de ser og tar etter sine foreldre, søsken m.fl.(Befring, 2007) I skolesammenheng vil det å ha motivasjon ha mye å si for hvor bra eleven gjør det, og ikke. Ved å gjøre eleven motivert kan medføre positive konsekvenser, og bidra til at eleven blir i stand til å utnytte sitt læringspotensial. (Befring, 2007) Kan det å bruke andre metoder, som fysisk aktivitet i andre fag enn kroppsøving, gjøre motivasjonen bedre? Eller kan det skape mindre motivasjon hos enkelte elever?
Det kan være viktig å se forskjell på hvilke læringsmiljø man velger å ha i en klasse, for å skape mest mulig motivasjon til å lære. Boka (Jensen og Osnes, 2009) referer til flere undersøkelser som viser at læringsmiljøet i klassen har mye å si for hvordan barna setter sine egne mål, og hvordan de blir motivert. Boka har tatt for seg to forskjellige typer for læringsmiljø; et prestasjonsorientert læringsmiljø og oppgaveorientert læringsmiljø. I et prestasjonsorientert læringsmiljø ser eleven seg selv i forhold til de andre elevene, mens i et oppgaveorientert læringsmiljø ser elevene på sine egne mål innenfor oppgaven. F. eks hvis en elev ikke har like gode ferdighetene innenfor fysisk aktivitet som andre i klassen, som er presentasjonsorientert, vil kanskje ikke få like god motivasjon til å lære som hvis eleven var mer oppgaveorientert. Mens en elev som ikke er like god faglig, men føler han/hun mestrer flere elementer innenfor det fysiske, vil kanskje føle seg mer motivert til å lære hvis eleven får til det ene bedre, og dermed blir mer motivert, som igjen fører til at han/hun lærer det som var ment og læres av det.
Hvis man ser dette i forhold til kroppsøving, som skal fremme motivasjonen hos elevene, ser vi at det har mye å si hvilken metode læreren bruker i timene sine. Ved å la elevene sette sine egne mål istedenfor å gi dem et mål de skal oppnå, vil elevene lettere kunne være oppgaveorientert enn å se seg selv i forhold til de andre elevene. Noen er flinkere i kroppsøving enn andre, men det vil ikke bli like synlig under et oppgaveorientert læringsmiljø. Men da kan vi spørre oss igjen, om det er riktig og ikke fremme de elevene som er gode i kroppsøving.(Jensen og Osnes, 2009) Vil ikke det ta fra noen av elevene motivasjonen, og skape et mindre positivt læringsbilde i kroppsøving?
Motivasjon er det systemet som får følelser og handlingsimpulser ut i live. (Imsen, 2005) I rapporten fra HEMIL, som er et senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil, ser vi at trivsel kommer inn som en viktig faktor for å fremme skoleprestasjonene. Vi ser da en klar sammenheng mellom læring, følelsesreaksjoner og motivasjon. Trivsel handler om positive følelser som er inne i et menneske, og som skaper en følelsesreaksjon der hjerte begynner å slå fortere, blodtrykket øker og liknende. (Imsen, 2005) Hvis en følelse som dette gir økende trivsel, kan det da være en direkte link mellom fysisk aktivitet og trivsel? Se for deg hvis du gleder deg skikkelig til noe. Da vil man for eksempel få en følelsesreaksjon, der hjertet slår fortere og blodtrykke øker. Når man beveger seg vil man kjenne de samme symptomene i kroppen. Dette gjør at man assosierer fysisk aktivitet med det å glede seg til noe, som igjen skaper trivsel. Dette er en kognitiv assosiasjon, som skjer ubevisst i kroppen. Kan vi si at fysisk aktivitet skaper læringsglede? Hvis elevene har vært ute og vært aktive, vil denne følelsen av glede kanskje fortsatt sitte igjen i kroppen når undervisningen begynner, og assosiasjonene vil overføres til det å lære.
3.3 Frykt og angst
Som nevnt ovenfor er følelser og trivsel viktig for at læring skal forekomme, og at det derfor er bra med fysisk aktivitet fordi det nettopp skaper trivsel og motivasjon. Til tross for disse argumentene må vi også tenke på at dette ikke gjelder alle. Hva skjer for eksempel med de elevene som opplever angst og usikkerhet i forhold til fysisk aktivitet?
Det finnes ingen direkte tall på hvor mange barn i Norsk skole som sliter med angst, men angsten er der og den har uheldig virkning på prestasjonene i skolen (Imsen, 2005) Barn som sliter med angst, bruker mye mer tid på å grue seg til negative situasjoner og på å glemme angsten enn å fokusere på skolearbeid (Imsen, 2005). I denne sammenhengen kan vi for eksempel se på jenta som gruer seg til de to siste timene når klassen skal ha kroppsøving. Hele denne dagen vil bli preget av angst for det som skal komme. Samtidig vil kroppsøving verken skape trivsel eller motivasjon. Fysisk aktivitet skaper usikkerhet og angst mens det pågår, i tillegg til at det kan gå utover andre skolefag. Dermed vil vi anta at fysisk aktivitet for denne jenta er svært uheldig for hennes skoleprestasjoner.
4.0 Er fysisk aktivitet til hjelp for læring?
I denne oppgaven har vi sett på fysisk aktivitet, og hva det har å si i forhold til læring. Vi har satt oss inn i hva fysisk aktivitet og læring er, og hva det gjør for motivasjonen og trivselen hos elevene. I tillegg har vi sett på skole og læringsmiljø, og videre på hva dette har å si for læring.
Ovenfor i teksten har vi tatt for oss prosjektet fra helsedirektoratet der ca 300 skoler har testet fysisk aktivitet i skolen hver dag. I artiklene og rapporten som omhandlet dette sto det mye om hvordan den nye hverdagen hadde skapt mer ro, trivsel og læringsutbytte for elevene. Vi la merke til at det ikke fantes noen linker eller henvisninger som ga grunnlag for disse påstandene, og lurer derfor på om vi kan se på disse undersøkelsene som gjeldene når vi skal se på i hvor stor grad fysisk aktivitet har å si for læring. Å dokumentere læring i forhold til fysisk aktivitet ser vi som en veldig vanskelig oppgave. Hvis mange nok mener de har sett en forandring tror vi at dette kan ha en sannhet i seg, men at vi må huske på at det kanskje finnes lærere der ute som ikke har sett noe forskjell i det hele tatt.
Vi har sett at hovedargumentet gjennom hele teksten er Trivsel, mestring, motivasjon og bevegelsesglede. Vi føler at barna med bevegelsesangst blir helt bortglemt i litteraturen vi har brukt. Det er greit nok at barn får mye glede og utbytte av kroppslig bevegelse, men vi ser det som svært alvorlig at noen få barn skal slite med angst, frykt, og dårlig selvbilde som resultat av et program som er ment for å gjøre barnas skolehverdag bedre. Vi tror mye av dette problemet ligger i hvordan pedagogen jobber, og om han ser etter prestasjoner eller etter mestring for hver enkelt elev. Barn flest liker å leke, kanskje man kan omskape fysisk aktivitet til en slags lek. Boken ”Kroppen i lek og læring” handler om hvordan man kan gjøre bevegelse om til lek gjennom å bruke et sirkuskonsept, altså å leke sirkus. Boken inneholder konkrete eksempler på forskjellige øvelser som barn vil oppfatte som lek. Kanskje dette kan være en fin veileder for pedagoger som skal arbeide i en fysisk aktiv skole. Samtidig må vi se på de elevene som er gode i kroppsøving, og som kanskje ikke mestrer teoretiske fag like lett som praktiske fag. Er det ikke rettferdig ovenfor dem og ”løfte” selvtilliten deres ved at de får den mestringsgleden under kroppsøvingen? Vi har sett at de elevene som opplever trivsel gjør det bedre på skolen enn de som misstrives. Vil ikke de som ikke trives med fysisk aktivitet gjøre det dårligere hvis de er nødt til å bidra med disse aktivitetene?
Selv om fysisk aktivitet er dokumenter fort å virke helseforebyggende, og det å ha god helse blir sett på som veldig gunstig for læring og læringsutbytte er det ikke dokumenter at fysisk aktivitet faktisk fremmer læring. Men vi kan se at fysisk aktivitet har flere positive sider som kan kobles opp mot elevens læringsevne. Det at elever får mer overskudd av fysisk aktivitet gjør automatisk at de er mer opplagte, og skolen blir dermed mer spennende og interessant. Elever som er opplagt vil være mer positiv til skolearbeid og de har bedre forutsettinger til å huske det som blir gjort på skolen og sitte igjen med et læringsutbytte. Andre faktorer som fysisk aktivitet er dokumentert gunstig for er f. eks. stress. Det at fysisk aktivitet faktisk stimulerer til bedre stresstoleranse kan gjøre at elever som er fysisk aktive er bedre rustet til å tåle det presset som skolen legger på elevene. Et eksempel her kan f. eks være at noen elever kan bli nervøse og stresset rundt eksamen eller andre store prøver, en elev som har vært med på idrettsarrangement kan dra fordel av at han eller hun er vandt til å konkurrere og bli målt etter prestasjoner. Hvis eleven klarer å dra med seg de erfaringene de har fra konkurranser og fysisk aktivitet til eksamen og skolearbeidet, vil han eller hun kunne takle situasjonen på en bedre måte og stressfaktoren vil da kunne være mer under kontroll. Dette er punkter som vi kan se virker positivt i forhold til fysisk aktivitet og læring i skolen.
Hvilket grunnlag har vi for å si at god motorikk øker læringsutbyttet hos eleven? I en undersøkelse vi skrev om i kapittelet «motorikk» kom det fram at god motorikk øker læringsevnene hos eleven. Vi får vite i denne undersøkelsen at Ericsson som gjennomførte den, fant ut at god motorikk og fysisk aktivitet bedret skoleprestasjonen hos elevene i noen fag. Men hvorfor har det seg da sånn at jenter med innvandrerbakgrunn i stor grad gjør det bedre på skolen enn mange andre? På NRK og TV2 nyhetene har dette vært et veldig aktuelt tema den siste tida. Det er gjort en rekke undersøkelser, mest i Oslo området, som viser at jenter med innvandrerbakgrunn i mye større grad enn andre elever har gode karakterer på videregående skole, og tar høyere utdanning senere.
Når vi ser disse undersøkelsene som er gjort, stiller vi oss spørsmålet om fysisk aktivitet virkelig har så mye å si for elevenes læringsutbytte? Vi har funnet mange kilder der det blir påstått, og til dels vist at fysisk aktivitet fremmer læring. Men vi har ikke funnet konkrete kilder på dette. Og i tillegg når vi ser innvandrerjenter som knapt har vært borti noen form for fysisk aktivitet, blir vi litt kritiske. Vi tror fortsatt fysisk aktivitet er bra og er med på å fremme læring, pga bedre helse, mer overskudd og trivsel hos elevene, men vi tror kanskje ikke det nødvendigvis trenger å være sånn. Det kan også være grunnen til at vi ikke har funnet konkrete kilder på dette, at ingen har klart og dokumentert dette helt sikkert fordi det finnes unntak.
Konklusjon:
I denne oppgaven har vi sett på hva fysisk aktivitet har å si for læring. Det vi har funnet ut i løpet av oppgaven er at fysisk aktivitet virker positivt på en rekke faktorer, som helse, trivsel, motivasjon og motorikk. Videre har vi sett på hva disse faktorene har å si for læringsmiljø. Før vi startet denne oppgaven trodde vi det skulle være lett å finne kilder vedrørende dette temaet. Vi syntes det var vanskelig å finne dokumentasjon på at fysisk aktivitet har en direkte påvirkning på læring. Vi har funnet stoff der vi ser at fysisk aktivitet bidrar til mer overskudd i hverdagen og at dette bidrar til å skape en bedre skolehverdag. Faktorene vi har nevnt ovenfor ser vi ikke som direkte knyttet opp til læring, men vi mener de kan bidra til at elevene får større forutsetninger for å lære. Samtidig har vi sett at fysisk aktivitet også kan virke i negativ retning for bevegelsesengstelige elever. Vi har sett at angst går utover læringsmiljøet og er dermed svært hemmende for læring. Vi tør derfor å konkludere med at barn som engster seg for fysisk aktivitet vil ha dårligere forutsetninger for å lære. Vi mener at alle kan dra nytte av mer fysisk aktivitet i skolen, men at forutsetningen for dette må være at pedagogene har god nok kompetanse og forståelse til å kunne tilrettelegge fysisk aktivitet etter alles behov og interesser.
Litteraturliste
Asbjørn Gjerset, Kjell haugen og Per Holmstad, (2001) Treningslære, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS.
Befring, Edvard, (2007), skolen for barnas beste, Oslo, Det Norske samlaget.
Berge, Anne og Kippe, Karin (2006) Småbarnas kroppslige verden, Oslo, SEBU Forlag.
Brattenborg, Steinar og Engebretsen, Berit, (2007) Innføring i kroppsøvingsdidaktikk, 2. Utg. Kristiansand, Høyskoleforlaget.
Braute, Jorunn,(2007) Den fysiske fostringen i skolen er en utfordring til skoleledere og skoleeiere, kroppsøving 3, Oslo, Landslaget fysisk fostring i skolen.
Brunvand, Henrik og Gundersen, Dag Edvard (1986), Idrettpedagogikk, Oslo, Landslaget fysisk fostring i skolen.
Grindberg, Tora og Jagtøien, Greta L. (1999), Barn i bevegelse, Otta, Tano Aschehoug AS.
Helse- og Omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Sosial- og Helsedirektoratet, Fysisk aktivitet og måltider i skolen Ikke ferdig!
Hermundur Sigmundsson og Jan Erik Ingebrigtsen, (2006) Idrettspedagogikk, Oslo, Universitetsforlaget.
Higraff, Marit og Holthe, Gunnar, (2010) Mer fysisk aktivitet på skolen, Nrk, http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/5632054.html
Imsen, Gunn,(2005) Elevens verden, Oslo, Universitetsforlaget.
Jensen, Maybritt og Osnes, Heid, (2009) Kroppen i lek og læring- Sirkus i barnehage og skole, Oslo, Fagforlaget.
Kårhus, Svein (2000), Ledelse og instruksjon, Oslo, Gyldendal Norske Forlag AS.
Loland, Sigmund (2000), Idrett, kultur og samfunn, Oslo, Gyldendal Norske Forlag AS.
Martinsen, Anders og Mo, Ingeborg, (2007) Mer gym, mer læring, Aftenposten 5. Mai.
Samdal, Oddrun (2009), HEMIL- rapport nr. 4- sammenhengen mellom fysisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner, Universitetet i Bergen.
Tjomseland, Hege og Wold, Bente, (2007) Utvidet fysisk aktivitet ved lø skole, kroppsøving 6. Oslo, Landslaget fysisk fostring i skolen.
