Undervisning om, med og gjennom film

For å fremme læringsprosser er det en grunnlegende pedagogisk tanke om at man må bygge på elevens egen erfaring (Christensen & Tufte, 2001). Ingen lærer kan lære elevene sine noe, de må lære selv (Dotner, 2007). Noe som kan indikere at undervisningen bør tilpasses de unges mediekultur og hverdag.

For å sikre at man får tilstrekkelig med undervisning om medier i skolen er det viktig at dette integreres inn i de ordinære fagene (Christensen & Tufte, 2001) Medier trenger ikke ses som et fagfelt i seg selv men heller som et læremiddel, både for andre fag og sitt eget (Dotner, 2007). Det viser seg forøvrig at den gjennomsnittlige lærernes kompetanse innenfor dette feltet er mangelfullt. Hvordan skal en lærer kunne undervise gjennom, med og om medier hvis de selv ikke vet hvorfor eller hvordan dette gjøres. Av nettopp slike årsaker er det derfor nødvendig at mediepedagogikken har sin egen fagdidaktikk som beskrive hvorfor og hvordan man på pedagogisk vis bør tilrettelegge for mediepedagogiske prosesser.

Å bruke film i undervisningen er ikke noe nytt fenomen. Allerede på 1930 tallet brukte man film som undervisningform i fag som historie, med den tanke om at dette skulle gi elevene et annet inntrykk enn hva bøker kunne gi (Erstad, 2010), altså undervisning med medier slik vi også gjør i dag. Dagens barn og unge lever i en verden preget av informasjon fra flere digitale hold, og det er derfor blitt viktigere at både elever og lærere får et bevist, kritisk og forskende blikk på bruken av digitale medier. Elevene skal ikke bare lære budskapet i filmen slik de gjorde før, de skal i tillegg lære å være kritiske til det de ser (Terum & Aas, 2004). Skal vi nærme oss de ulike problemfeltene innenfor mediepedagogikken menes det at film er spesielt godt egnet som læremiddel fordi den har evnen til å engasjere elevene og dermed skape forståelse for stoffet, samtidig vil undervisning om medier gi grunnlag for å diskutere selve oppbyggingen av filmen i henhold til hva de har lært om mediers makt og påvirkning, noe som igjen vil kunne fremme deres digitale dannelse.  Et annet argument er filmens evne til å tilrettelegge for ulike menneskelige basisferdigheter som demokratisk deltakelse, diskusjon, og empati inn i det ordinære skolearbeidet.